Anmeldelser av Bite The Bullet

“Litt i tvil om hva du skal ønske deg til jul? Hva med litt rotekte norsk heavyrock med sterke bånd tilbake til 70- og 80-tallet? Da er ukens Øresus garantert noe for deg.

Kun kort tid igjen, og snille gutter og piker i alle aldre går rundt og ønsker seg harde pakker.
Jada, bare innrøm det, dere setter opp et veltrent smil om munnen og overøsende takketaler når dere kjenner på det myke innholdet i pakkene med hjemmestrikkede Selbu-penisfutteral fra tante Gunda.

Hvis dere er som meg så si klart og tydelig ifra at det eneste som teller er harde pakker, og da gjerne flate firkantede på størrelsen ca 15×11,8 cm fylt med deilig hardrock og heavy metal til å fylle opp hullene i den stadig voksende CD-samlingen.
Derfor mine venner, skal jeg i dag gi dere et eksempel på en CD skive som det kan være verdt å nevne til kjente og kjære at kunne passe seg under det grønne glitrende.

Street Legal er et hardtslående band hvor brødrene Bjørn og Øystein Boge danner grunnstammen med Bjørn på bass og vokal, og Øystein på trommer. De drar inn det de kjenner av råskinn på gitar til gigs og plateutgivelser, noe som da gjør at de kan velge blant de beste som er å oppdrive innen sjangeren i landet.
Bjørn og Øystein er drabantrockere fra Oslo som har holdt det gående med forskjellige prosjekter siden 80-tallet. Blant annet har Bjørn fartstid som bassemann i det gamle trusefukterbandet DaVinci. Nå har gutta endelig funnet tilbake til røttene og leverer deilig øresusnæring med god 70-talls heavyrock ala Thin Lizzy, tidlig Whitsnake og Rainbow.

Førsteinntrykk:
Coveret viser noe som kan ligne på en øde uttørket innsjø i en gulbrun farge for å fremheve det litt røffe elementet.
Vi kan se noe som minner om bilspor, noe som passer godt med tanke på at Street Legal er en slang for lovlig dragracing for registrerte biler.
Midt på coveret ser vi bandets logo i brunt, og albumtittel finnes øverst.
Det hele gir inntrykk av at innholdet er klassisk rock eller sørstats rock, og dermed skulle vel forventningene være lagt, så får vi se om cover står til innhold.

Street Legal består av:
Faste medlemmer;
Bjørn Boge – Vokal og Bass
Øystein Boge – Trommer

Øvrige råskinn;
Rolf Bjørseth – Gitar
Tore Østby – Gitar
Dag Selboskar – Keyboards
Tommy Newton – Gitar
Tommy Kristiansen – Alien gitar (google it)
Bjørn Bolstad Skjelbred – strenge arrangement

Sporene:

1. Loading Up (Flakne/Storli/Antonsen)
2. Somebody Up There Likes Me (Hartung/La Verdi)
3. Unconditional Love (Boge/Frazier)
4. Warriors Of Genghis Khan (Fuego/Dennis/Webb/Grigson)
5. Shadow In My Heart (Boge/Frazier)
6. Bite The Bullet (Boge/Frazier)
7. Starship Trooper (Boge/Frazier)
8. Trapped (Boge/Frazier)
9. The Battle Of Kringen (Boge)
10. Maniac (Sembello/Matkosky)
11. Silent Tear (Boge/Frazier)

Åpningssporet Loading Up gir raskt assosiasjoner til de nevnte 70-tallsbandene.
Vi får hele pakka med tunge fete riff, to knakende gode gitarsoloer, og drivende trommer i godt tempo. En riktig fin åpning på albumet.
Dette følges godt opp også på neste spor, hvor tempoet riktignok senkes litt, men uten at trøkket forringes av den grunn.
Heller tvert imot vil jeg si, etter å ha hørt denne skiva et par ganger nå, har nettopp denne låta etablert som en personlig favoritt.

Og slikt kan jeg fortsette fra låt til låt, skiva vokser og vokser tvers igjennom.
Vi blir servert plain Rock n’ Roll, så det rykker i nakkemusklene i det ene sporet etter det andre.
”Bite The Bullet” er virkelig en back to the basic skive, og slikt liker et Rock n’ Roll hjerte som har vokst opp på doble gitarer, fengende riff og himmelske rytmeseksjoner.

Med skuddsikker vest.
Det er ikke annet å si en at man sitter igjen med pusten fullstendig slått ut.
Vi har her fått servert en skive hvor det ene sterke sporet etter det andre har sust som scud-raketter rundt ørene, bare litt mer treffsikre.

Og hvordan kan man bomme når man har et knippe med godt låtmateriale, og kan hente ned knakende gode musikere fra øverste hylle i furet værbitt.
Brødrene Boge viser begge at de kan holde rytmeseksjonen i stø hånd og lose de andre inn i en tidsmaskin med klassisk Hardrock.
Når man da også har med seg fantastiske gitarister som Rolf Bjørseth og den ikke helt ukjente totningen Tore Østby (ARK og Conception, det kommer jo som kjent bare godsaker fra flatbygdene på Toten) blir lydbildet komplett.

Vi blir servert låter som glatt kunne vært plukket fra hvilken som helst Thin Lizzy skive, og da tenker jeg spesielt på “Unconditional Love” og “Trapped”. Det skal ikke ett sekund være tvil om at unge Boge har hørt en og annen gang på Phil Lynnot før han la ned vokalsporene på disse sangene. Dette er ikke noe Bjørn legger skjul på.

Men det dukker også opp tyngre saker som i hyllesten til humorbandet “Bad News” “Warriors Of Genghis Khan” som jeg tror virkelig kan booste publikum på konserter rundt om i det ganske land.

Vi får en instrumentallåt i “The Battle Of Kringen”, godt inspirert av ja, akkurat slaget ved Kringen hvor nordmenn fikk skotter til å pakke kilten sin hjem igjen.

Og sannelig er det ikke å finne et godt forsøk på trusefukting i låta “Shadow In My Heart”. Man skal ikke se bort ifra at det virker heller.

Noe overraskende er kanskje coverversjonen av Flashdance-hiten “Maniac”. Men gutta leverer med overbevisning denne også, og vi tør anta at dette også er en kanonlåt på konsertene deres.

Alt i alt, etter å ha dratt igjennom denne skiva noen ganger kan jeg vel på vegne av rock- og rølpredaksjonen si at dette er en riktig godbit som vi håper blir å finne innpakket under en rekke trær om kun få timer…”
– Roar, PONDUS.NO, 23. desember 2009